11. marts 2015
Uten media og påtalemakt er det lite sannsynlig at juksinga ville ha opphørt. Katolsk ledelseskultur lider under en alvorlig svakhet.
Professor i teologi og katolikk, Ola Tjørhom skriver på NRK's debat side bl.a.:
Sett i lys av det som for tiden kommer fram i media, utfordres jeg til å kommentere medlemsjukset innenfor Den katolske kirke. Her vil jeg gjerne utdype et intervju i Verdibørsen, NRK P2, som ble sendt 7. mars <her>
Forkastelig praksis
Ingen har så langt blitt domfelt i denne saken og de involverte aktørene bør ikke utsettes for forhåndsdømming. Men etter min mening vet vi allerede nok til å kunne slå fast at det her dreier seg om en moralsk forkastelig praksis. Intetanende personer som ikke har hatt noen kontakt med kirken, har blitt registrert som medlemmer for å framskaffe økt økonomisk støtte. Mye tyder på at i hvert fall deler av dette har skjedd på bevisst og organisert vis. Jeg har ingen grunn til å trekke biskop Bernt Eidsvigs personlige integritet i tvil. Men et katolsk syn på bispeembetet tilsier at han har et entydig ansvar for de forholdene som har blitt avdekket.
Uten Dagbladets standhaftige innsats, er det lite sannsynlig at juksinga ville ha opphørt. I avisens reportasjer kommer det fram at kirkeledelsen har kjent til de uforsvarlige metodene siden 2012, uten å gjøre noe med dem. Et vedtak i Den nordiske katolske bispekonferansen og flere varslinger fra ansatte i Oslo katolske bispedømme ser ut til å ha blitt neglisjert. Dette aktualiserer nok et sentralt trekk ved de mange kirkelige krisene i løpet av det siste drøye tiåret: Avsløringene skjer alltid eksternt, gjennom media og påtalemakten. Hierarkiet kommer tuslende etter, som regel sterkt motvillig. I verste fall satses det på å feie problemene under teppet - og la dem forbli der.
Nesegrus lojalitet
Til og med i denne akutte situasjonen responderer konservative katolikker med nesegrus lojalitet overfor kirkeinstitusjonen. I Aftenposten av 1. mars poserer såpeoperaprodusent Arne Berggren, for n’te gang, som «intellektuell» katolikk. Han informerer oss om at det er så mye annet trist og leit i verden, som «terror, radikalisering, IS …» - altså tydeligvis kun blant muslimer, at «en razzia ikke er så veldig dramatisk». Dessuten: «Kirken er ikke i en omdømmekrise, men … en pengekrise». Det hele krydres med de sedvanlige stereotypiene om «statskirken», som den bolde konvertitten ikke kan ha den fjerneste peiling på. Alt i alt glimrer en grunnleggende intellektuell dyd med sitt fravær her, nemlig kritisk bevissthet.
Hele artiklen er <her>